Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Din besøkelsestid

Din besøkelsestid
Av Carl Olof Rosenius

«De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.

» Luk 19:44


Da Kristus for siste gang dro inn i Jerusalem, og så ut over byen fra Oljeberget, begynte han å gråte over den. Og da uttalte han enda en gang den rettferdige dommen som hvilte over denne vakre byen. Grunnen til dommen gav han med disse ordene: «– fordi du ikke kjente din besøkelsestid».

Legg merke til at han sier ikke: Fordi du lot flyte så mye rettferdig blod, eller: Fordi dine blodrøde synder uavlatelig roper til himmelen om hevn over deg. Nei, han sier: «– fordi du ikke kjente din besøkelsestid».

Det fantes rikelig forsoning for all Jerusalems synd og blodskyld: «Tal vennlig til Jerusalem (…) at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder» (Jes 40:2).

Hadde Jerusalems barn kjent sin besøkelsestid, ydmyket seg under Guds veldige hånd og hyllet Sønnen, ville alt ha vært vel. Men deres nådeforakt ble deres fordømmelse. Dette er det første.

Men det andre er enda betenkeligere. Vi ser nemlig at det er en bestemt tid Jesus legger så stor vekt på, «din besøkelsestid». Kunne ikke Jerusalem omvende seg når som helst? Nei, her ser vi noe annet. Her står «din besøkelsestid». Det fantes altså andre tider, da de ikke hadde slikt besøk.

Nettopp dette er tilfellet med ethvert sted og ethvert menneske. Da den siste ropende røsten stilnet, den siste apostelen gikk ut gjennom Jerusalems porter, var folkets frelsesdag til ende. Da var «åtselet» ferdig til å etes av rovfuglene.

Like lite som en død person kan gjøre seg selv levende, like umulig er det at et menneske som er åndelig dødt, kan stå opp til liv uten ved Guds Ånd.

Av dette forstår vi at «din besøkelsestid » er en viktig tid. Det er den tiden du avgjør ditt evige ve eller vel. Gud er den evige kjærligheten. Han vil ingen synders død. Han søker deg, kaller deg ved sin Ånd og vil dra deg til Jesus. Men han er også rettferdigheten. Han lar seg ikke spotte, og han kan komme til å ta Den Hellige Ånd ifra deg.


Fra «Den lille husandaktsboken»


L&E 46. årgang, nummer 8