Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Kristus i Mosebøkene (III)

Kristus i Mosebøkene (III)

Av Arvid Joramo



Kristus – påskelammet og forløseren

I 1Kor 10:1-13 blir Israels vandring i ørkenen på vei fra trelldommen i Egypt til det lovede land Kanaan stilt opp som et forbilde for de kristne. Og deres synder står som et advarende eksempel. I begynnelsen av denne vandringen, står påskefestens innstiftelse i forbindelse med befrielsen fra trelldommen i Egypt (2Mos 12).

Jeg ønsker å trekke fram noen få momenter når det gjelder denne forbilledligheten. Før vi gjør det, vil jeg først si noe om at påskemåltidet er et profetisk forbilde på Kristus som den nye pakts påskelam. Jeg kan ikke gå så nøye inn på alle detaljer. Men ettersom jeg tror at ingen ting av det Herren gir befaling om, er tilfeldigheter eller betydningsløst, mener jeg at de forskjellige forskrifter om påskelammet og de ulike seremonier i forbindelse med påskefeiringen har sin bestemte betydning. Det er ikke uten hensikt at Herren gir nøye og detaljerte regler og forskrifter om dette.



Redning i blodet

Til ofringen skulle det brukes et lyteløst årsgammelt lam av hankjønn. Det viktigste her er offerdyrets blod. Beretningen fra 2. Mosebok 12 viser at Herren skulle gå gjennom Egypt og slå i hjel alt førstefødt. Men der lammets blod var strøket på dørstolpene, skulle han gå forbi. Dette ville Herren la skje for at Farao skulle la Israels-folket dra ut av Egypt. Derfor ble påskefesten i Israel alltid senere feiret til minne om utfrielsen fra trelldommen i Egypt.

Guds dom skulle ramme Egypt. Men Israel skulle bli frelst på grunn av blodet av et uskyldig, lyteløst lam. Bare ved et stedfortredende offer kunne de bli reddet. Det var blodet Gud ville se til når han gikk gjennom Egypt (v. 13+23). Dette alene ga dem sikkerhet.

Vi blir forløst ved Jesu blod, som blodet av et lyteløst påskelam. «For vårt påskelam er slaktet, Kristus» (1Kor 5:7). Hele Jesu lidelseshistorie, med innstiftelsen av nattverden, har sin bakgrunn i påskefeiringen i den gamle pakt (Joh 1:29+36).

«Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss» (Gal 3:13, se også Rom 3:24-25). Han ofret seg selv én gang for alle (Heb 7:26-27; 9,12+26).



Kristi blod setter skille

Vi skal merke oss at ved å ofre sine lyteløse offerlam, var Guds utvalgte folk i den gamle pakt – Israel – i en særstilling. Dette blir uttrykt slik i 2Mos 11:7: «Men ikke en hund skal gjø mot Israels barn, verken mot folk eller fe. Slik skal dere kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel». Det var altså et skille mellom egypterne og israelittene.

Slik er det også med Guds folk – de kristne – i den nye pakt. Kristi blod setter skille mellom verden og oss som bekjenner Jesu navn og er befridd fra verdens trelldom, trelldommen under synden.

Likesom et uskyldig lam måtte ofres for at Israel skulle bli befridd fra trelldommen i Egypt, så de kunne begynne på vandringen mot det lovede land, Kana’an, slik måtte Jesus – den hellige, rene og uskyldige – ofres, slik at vi kunne ha mulighet til å nå det skjønne land (1Pet 1:18-19; Åp 12:11). I kraft av Lammets blod skal vi fullføre vandringen og seire, seire over vår anklager, djevelen. Ja, Jesus, Guds lam, har seiret!



Rike detaljer i teksten

Vi vil i det følgende feste oss ved noen detaljer når det gjelder beskrivelsen av påskelammet og påskemåltidet.

1) På den tiende dagen i den første måneden skulle lammet tas ut av hjorden, og på den fjortende dag skulle det slaktes (2Mos 12:3+6). Man kan si det slik at de fire dagene det her dreier seg om, kan ses på som lammets innvielsestid før dets stedfortredende død. Dette kan sies å peke framover mot Jesu jordeliv, der han levde under våre kår før sin stedfortredende død på Golgata kors.

2) I versene 8 og 9 står det: «De skal ete kjøttet…». Påskelammet skulle altså spises, ikke bare betraktes. Slik fikk de del i Guds nåde og forsoning, og samfunn med Gud selv.

Slik er det også med Jesus og evangeliet. Det står i Johannesevangeliet (6:48-58) at Jesus er Livets brød. «Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet». Det må en personlig tilegnelse til. Det er ikke nok bare å vite noe om Jesus og kristendommen. Vi må bli i Jesus, slik som grenen er i vintreet (Joh 15:1-8). Og når du kommer til Jesus med alt du har av synd, skam og nederlag, tar han bolig i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd, og du får samfunn med Jesus.

3) Det neste vi skal nevne, står i vers 9: «Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, føtter og innvoller». Det legges altså vekt på at lammet skulle serveres helt. I 1Kor 10:17 tales det om ett brød og ett legeme.

Vi leser ellers i 2Mos 12:8-10 at alt skulle stekes ved ild, intet skulle etes rått eller kokt i vann. Og ingen ting skulle levnes til om morgenen. Det som ikke ble oppspist, skulle brennes i ilden. Alt dette var nødvendig for at det skulle tjene den hellige hensikt som Gud hadde bestemt det til.

4) I vers 10 heter det: «Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden». Påskelammet var hellig (Se også 4Mos 9:12).

Jesus er hellig, uskyldig og ren. Han er hellig som Gud er hellig, fordi han er Gud. Han er sann Gud og sant menneske, slik det heter i våre bekjennelsesskrifter. Bare den som er hellig og ren får komme i Guds nærhet. Intet menneske kan nærme seg Gud. Moses fikk se Gud bakfra (2Mos 33:12-23). Gud bor i et lys som ingen kan komme til. Ingen kan se Gud (2Tim 6:16). Men i Jesus kommer vi nær Gud. Han er vår hellighet innfor Gud. Han som er hellig, døde for vanhellige mennesker. Han, den uskyldige og rene, døde for skyldige og urene. Jesus har åpenbart Gud for oss (Heb 1:3; Joh 14:9; 12:45; 10:30; 1:14 og andre steder).

5) I vers 46 står det at intet ben skulle brytes på lammet. Dette ble oppfylt på Jesus, slik det står i Joh 19:33+36: «Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben. (…) For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham».

Forts. i neste nr.





L&E 43. årgang, nummer 10